Forsiden > Forelesniger

Studieteknikk
- forståelse og hukommelse

Kort om programmene HUSK! og TENK!

Veldig få studenter studerer etter Bart Simpsons motto: Underachiever - and proud of it! Og likevel, de fleste er faktisk underytere. Men de vet det ikke selv. Og de fleste er absolutt ikke stolt av det.

Å være underyter er lite smart. Det er som å kjøpe ny, kraftig datamaskin - og sette inn programvare som kun nyttegjør en brøkdel av gigaene og RAMen maskinen er utstyrt med.

Smarte studenter ser på hjernen som en datamaskin. Skal du ha maks utbytte av den, må du legge inn riktig programvare. Det viktigste programmet heter TENK! Hjernen er designet for å tenke. De fleste studenter går til forelesningene med den innstillingen at de skal huske. Og når de leser til eksamen, ligger følgende tanke i bakhodet: “Dette må jeg huske”. Sorry, men det fungerer heller dårlig.

Hjernen er ikke designet for å huske tørr teori. (Husk det!) Den menneskelige hjerne ble utviklet i en tid da menneskene fremdeles vandret omkring på viddene. Det var før det fantes mobiltelefoner og datamaskiner, før det fantes byer og jordbruk. I tiden før menneskene lærte å dyrke jorden og tok til å utvikle de første sivilisasjoner med skriftspråk og alt det der, fantes det lite teori å huske. Sannsynligvis fantes det noen skapelsesberetninger som ble fortalt fra den ene generasjonen til den neste. Og så kan man med stor sikkerhet si at de holdt rede på forfedrene og naturens ånder. Ellers var det fint lite av teori. Hukommelsen ble altså IKKE utviklet for å huske teori av den typen du finner i lærebøkene.

For å finne svar på hva hukommelsen er designet for å huske, må vi se på levevilkårene den gangen vi vandret omkring på evig jakt etter mat. Svaret er kort og godt mat! For å overleve i naturen, må man ha kunnskap om hvilke planter som kan spises, hvor de vokser og når de kan høstes. Som jegere måtte man også ha kunnskap om dyrene, deres vaner, hvor de vandret og hvordan man jaktet dem.

Dette er konkret kunnskap, som for en stor del er lagret i form av bilder. Men også språk var viktig for menneskets overlevelse. Språk gjorde det mulig å formidle kunnskap om dyr og mennesker som ikke var til stede der og da. Med ord kan man fortelle om hvordan man jakter på dyrene og til hvilke tider man kan høste ulike planter og så videre.

Av praktiske grunner er vi utstyrt med to hjerner. I den venstre tenker vi med ord. Den høyre er flinkere med bilder. For at samspillet mellom dem skal fungere, må det knyttes innhold til ordene. Ta et ord som ornikopter. Hvis du leser “ornikopter” og ikke vet hva et ornikopter er, vil det heller ikke dannes bilder til ordet oppe i hjernen din, i hvert fall ikke bilder eller forestillinger som gir forståelse. Hvis du vet at et ornikopter er et fly som beveger seg gjennom luften med vingeslag som en fugl, da oppfatter du meningen.

La oss så gå tilbake til programmet TENK! Steinalderen er lenge siden. Vi lever i dataalderen, men altså med en steinalderhjerne som ikke er designet for å huske tørr teori. Hjernen fungerer best på konkret kunnskap. Så hva gjør du da, når du sitter der og skal lære en solid bunke faguttrykk og fremmedord du bare vagt aner betydningen av?

Lite smarte studenter bruker hjerneprogrammet HUSK! Det er et svært lite effektivt program, som i korthet går ut på at man sier til seg selv: “Dette må jeg huske.” Det er lite smart fordi: 1) det er anstrengende, 2) det er kjedelig, 3) det krever mye tid, og 4) det gir veldig mye glemsel.

Smarte studenter bruker hjerneprogrammet TENK! I stedet for å sette i gang med å pugge, stiller de spørsmål til det som skal læres. Hva betyr egentlig dette? Hvordan er det - i virkeligheten? I hvilke sammenhenger kan det være nyttig å kunne dette? Og så videre.

Med hjerneprogrammet TENK! er du mindre fokusert på å huske. Du vil likevel huske langt bedre enn de av dine medstudenter som insisterer på å bruke programmet HUSK! Forklaringen er enkel. Programmet HUSK! passer ikke sammen med vår steinalderhjerne. Den vil ha det konkret. Den vil vite hvorfor og hvordan og se det for seg i bilder.

Spørsmål og svar:

Sp: Det høres veldig enkelt ut å skifte fra et program til et annet, men hvordan skifter jeg egentlig over fra HUSK! til TENK!?

Svar: Ved å kutte ut det idiotiske “Dette må jeg huske!” Tenk konstruktivt. Finn ut hva det betyr, dann bilder til det du skal lære og finn ut hvordan tingene henger sammen.

Sp: Forutsatt at jeg ikke bruker mer tid på studiene, hvor mye bedre karakterer kan jeg regne med å få ved å skifte over fra HUSK! til TENK!?

Svar: Minst én karakter. Sannsynligvis to.

Sp: Er dette noe du dikter opp, eller er dette noe du selv har hatt nytte av?

Svar: Ja, jeg har faktisk hatt stor nytte av dette. Da jeg tok juridikum, gjennomførte jeg hele studiet på tre år ved siden av fullt arbeid og husbygging. Det hadde ikke vært mulig hvis jeg ikke hele tiden arbeidet med å konkretisere de juridiske problemstillingene.

Artikkelen er skrevet av lærebokforfatter Ragnar Hatlem.

Flere nyttige tips finner du i bøkene Effektiv læring og ABC for smartere studier.

Eventuelle spørsmål kan rettes til r-hatlem(a)cybercity.no (sett inn @ for (a).